Frédéric Auguste Bartholdi
Frédéric Auguste Bartholdi Frédéric Auguste Bartholdi | |||
---|---|---|---|
Født | Frédéric Auguste Bartholdi 2. aug. 1834[1][2][3][4] Colmar (Frankrike, Haut-Rhin)[5] | ||
Død | 4. okt. 1904[6][5][2][7] (70 år) 6. arrondissement (Frankrike)[5] | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand | ||
Ektefelle | Jeanne-Émilie Baheux de Puysieux (1876–) (bryllupssted: Newport) | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1886)[8] | ||
Aktive år | 1849–1904 | ||
Felt | billedhuggerkunst | ||
Elev av | Antoine Étex, Jean-François Soitoux | ||
Kjente verk | Fontaine Bartholdi, Bartholdi Fountain, Frihetsgudinnen, Fontaine Roesselmann, Lion of Belfort | ||
Signatur | |||
Frédéric Auguste Bartholdi (født 2. august 1834 i Colmar i Frankrike, død 4. oktober 1904 i Paris) var en fransk skulptør. Bartholdi er mest kjent for å vært skulptøren bak frihetsgudinnen, men er også kjent for en del andre verk, både i Nord-Amerika og Europa.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Frédéric Auguste Bartholdi kom fra en adelig og velstående familie.[trenger referanse] Avdenne grunn gav han i siste livsfase stort sett avkall på honorarer.[trenger referanse] Faren var Jean Charles Bartholdi (1791–1836) og moren Augusta Charlotte Bartholdi (født Beysser; 1801–1891), Frédéric Auguste Bartholdi var den yngste av deres fire barn, og en av bare to som levde opp - med sin storebror Jean-Charles, som ble advokat og redaktør.
Bartholdis familie flyttet etter farens død i 1836 til Paris, der Frédéric Auguste fikk male- og tegneundervisning fra den på den tid berømte kunstner Ary Scheffer. Han studerte ved École nationale supérieure des beaux-arts de Paris. Han studerte så arkitektur i hjembyen Colmar i Alsace, der familien fortsatt hadde sitt gamle hus. Han reiste deretter atter til Paris for å skaffe seg bedre kunnskaper i arkitektur og malerkunst.
Skulptør
[rediger | rediger kilde]Hans første store minnesmerke var en over syv meter høy statue (medregnet sokkel) av den napoleonske general Jean Rapp. Det endelige gjennombrudd, som gjorde ham til en holden menn, kom i 1857 da han vant en konkurranse om en gigantisk fontene i Bordeaux.[trenger referanse] Byrådet fant riktignok ut at det ble for kostbart, men prosjektet ble overtatt og kjøpt av byen Lyon og til slutt realisert der i 1892 på Place des Terreaux.
Hans mest kjente verk er Frihetsgudinnen, som ble donert av den franske stat til i USA 1886. Det påstås at skulpturens ansikt minner om Bartholdis mor.[trenger referanse] Skulpturen ble til på grunn av noen fremstående franskmenns idé å skjenke amerikanerne et minnesmerke. Medlemmene av Union Franco-Américaine forestilte seg en kolossal statue som skulle overtreffe alt som tidligere var blitt bygd. Det ble Bartholdis uavvendelige forsett å få bygget denne statuen - ingen ting fikk ham til å tape fokus, heller ikke utbruddet av den fransk-tyske krig den 19. juli 1870. Heller ikke andre problemer, som for eksempel pengemangel, fikk ham til å oppgi prosjektet. Fra 1875 tegnet og bygde han forskjellige modeller på mellom én og elleve meter i ler eller gips. Ingeniøren Maurice Koechlin utviklet fra 1879 et sinnrikt bæresystem for monumentet.
Han har også i Europa verket Løven i Belfort, som er en massiv skulptur av en løve uthugd av en fjellside i Belfort i Territoire-de-Belfort, omkring 70 kilometer fra grensen til Tyskland. Løven, som er 22 meter lang og 11 meter høy, skal symbolisere den kamp som de franske styrker førte mot de prøyssiske styrker i siste fase av den fransk-tyske krig 1870-71.[trenger referanse]
Bartholdi ble i sin samtid betraktet som en av Europas ledende skulptører.[trenger referanse] Han døde 4. oktober 1904 av tuberkulose og ligger begravet ved Cimetière du Montparnasse i Paris.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.musee-bartholdi.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Frédéric Auguste Bartholdi», Benezit-ID B00012693[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Frédéric Auguste Bartholdi», Léonore LH//128/45[Hentet fra Wikidata]
- ^ SIKART, oppført som Bartholdi, Frédéric Auguste, SIKART ID 4023483, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c dødsattest, side(r) 30, archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederic-Auguste Bartholdi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederic-Auguste-Bartholdi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Frédéric-Auguste Bartholdi», RKD kunstner-ID 4752[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore LH//128/45, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Robert Belot; Daniel Bermond: Bartholdi, 2004
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frédéric Auguste Bartholdi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frédéric Auguste Bartholdi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons